Å innrede en utvendig bod med en badstue gir deg ditt eget lille spa i hagen som du kan nyte hele året. En badstue kan dessuten være et sted for å lade opp batteriene og har vist seg å ha en helbredende effekt for både kropp og sjel. Lyden av en sprakende vedkubbe i en vedfyrt badstueovn sammen med den behagelige varmen gir ro og fjerner raskt hverdagens bekymringer og stress.
Å bygge en badstue i en utvendig bod er generelt lettere enn å bygge den innendørs. I en bygning som normalt står kald skal du ikke bruke noen badstuefolie, dette for å unngå omvendt fuktvandring. Dessuten er det ofte litt enklere å installere en vedovn i en utvendig bod, noe som for mange er det eneste riktige når det kommer til en badstue. Både vedovnen og skorsteinen kan du enkelt installere selv, men feieren må kontrollere og godkjenne installasjonen.
Et viktig aspekt med en badstue er at den blir raskt varm, hvilket er avhengig av flere faktorer. På den ene siden gjelder det å isolere tilstrekkelig for å beholde varmen inne også om vinteren, men også størrelsen på badstuen påvirker. En større badstue har større volum som skal varmes opp og siden varmen stiger gjelder det å ikke ha større takhøyde enn nødvendig. Av denne grunn måles sittebenkenes plassering fra taket, dit varmen stiger, og ikke fra gulvet slik man vanligvis regner. Passe avstand fra tak til øverste sittebenk er ca. 100–120 cm og deretter 40–45 cm ned til neste nivå. Dette gir en total høyde på en badstue med to nivåer på ca. 2,0–2,2 m.
For å varme opp en badstue behøver du en varmekilde som enten kan være et elektrisk aggregat eller en vedovn. Uansett styres effektbehovet til dels av badstuens volum, men også av hvor mye vinduer du velger å ha. For areal med glass eller eventuelle vegger med fliser skal du legge til en 1 m3 til rommets volum for hver kvadratmeter glass eller fliser. Bruk dette volumet når du skal velge størrelse på varmekilden.
Aggregatet eller vedovnen plasseres nærme døren, og skal ha en glippe nederst for tilluft. Badstuen ventileres med naturlig selvdrag, og avtrekk når badstuen er i bruk skjer via en ventil under den øverste sittebenken plassert så langt fra døren som mulig. Det er også en god ide å ha ytterligere en ventil i taket som skal være stengt når badstuen er i bruk. Etter badstuebadet er avsluttet åpnes ventilen slik at badstuen kan få en skikkelig utluftning.
Tradisjonelt kles veggene i en badstue med panel av gran eller osp, mens furu bør unngås da det kan skille ut mer harpiks enn f.eks. gran. Sittebenkene bygges ofte av kvistfri osp, naturlig eller varmebehandlet, da dette ikke blir like varmt å sitte på. Sørg for at det det finnes skikkelig feste for benkene bak badstuepanelet. Hvis det finnes plass er det ofte et ønske å ha minst en benk som er stor nok til at man kan ligge ned, og i tillegg til lengden er det bra hvis den er minst 50 cm dyp.
I tillegg til at døren skal ha en glippe nederst for ventilasjon er det viktig at det finnes tilstrekkelig glippe til karmen slik at den ikke setter seg fast om treet sveller. Dessuten skal en badstuedør alltid slå utover og av skal en badstuedør aldri skal utstyres med låskasse og lås. Alle glass i en badstue, både vinduer og eventuell glassdør, skal bestå av herdet glass som tåler de store temperatursvingningene som blir i en badstue.
Vedlikehold av en badstue begrenser seg stort sett til regelmessig rengjøring av vegger og sittebenker, samt å rense ut av ventilasjonen. Annet vedlikehold henger sammen med valg av innredning og hvilken type badstueaggregat. Felles for aggregatene er at badstuesteinene kan behøve en vask eller å byttes, avhengig av hvor hyppig badstuen brukes.
I mange tilfeller når det kommer til bærekraftig bygging og lang holdbarhet handler det om å ha kontroll på fukt og begrense denne. Å bygge en badstue som normalt ikke er oppvarmet stiller store krav til fremfor alt ventilasjonen slik at fukten håndteres på en god måte, dels mens badstuen er i bruk men også når den ikke er i bruk.
En kapp-/gjærsag gjør jobben enklere, det er mange bjelker og mye panel som skal kappes.
Planlegg plassering av vedovn slik at skorsteinen styrer klar av bærende konstruksjon så blir installasjonen mye enklere.
Planlegg el-installasjonene tidlig i prosjektet slik at det kan dras skjult bak panelet. Kontakt en autorisert elektriker og få hjelp til å få til et pent sluttresultat.
Planlegg gjerne for både dempet koselig belysning og sterkere lys som forenkler rengjøringen.
Sørg for at det ikke finnes synlige skruer eller spikerhoder som man lett kan brenne seg på.
Sørg for at det blir en lang benk som man kan legge seg ned på og nyte, om dette er mulig.
Planlegg også for plass utenfor badstuen med en benk å komme seg igjen på, og muligheter for dusj og klesskifte.
Følg vår steg-for-steg-guide som hjelper deg med å lykkes med å bygge en badstue i en utvendig bod.
Konstruksjonen av en badstue i en frittstående utvendig bod begynner med å forsikre seg om at det finnes en luftespalte mellom isolasjon og utvendig kledning/panel. Dette kan gjøres på flere måter, blant annet gjennom å bruke en ferdig luftspalteplate eller gjennom å lekte ut og deretter feste trefiberplater eller vindpapp.
Det kan være nødvendig å senke taket avhengig av takhøyden i boden. Dette kan gjøres med en såkalt himling, det innebærer at det festes en ramme med bjelker rundt langs veggene. Og deretter festes nye takbjelker med C/C 60 cm som dessuten henges i eksisterende takstoler ved hjelp av hullbånd.
Mål opp hvor sittebenkene skal festes i veggen og monter horisontale spikerslag av 48 x 98 mm bjelker mellom stenderne på disse stedene.
Fyll deretter alle fakk mellom bjelker i vegger og tak med isolasjon i samme dimensjon som bjelkene. En badstue krever ikke så mye isolasjon, men bedre isolering betyr kortere oppvarmingstid og badstueaggregatet behøver ikke ha så høy effekt. Sørg for å ha heldekkende klær, hansker, åndedrettsvern og vernebriller når du jobber med isolasjon.
En badstue i en utvendig bod som vanligvis ikke er oppvarmet skal ikke ha badstuefolie da dette kan lede til omvendt fuktvandring og muggvekst. Derfor er det allerede nå tid for å montere panel.
Stående badstuepanel skal monteres på horisontale lekter 23 x 48 mm som festes med 3,5 x 40 mm treskruer i de stenderne. Nederste lekten settes 10 cm fra gulvet og deretter med C/C 60 cm avstand.
I taket derimot er det en god ide å gå opp litt i dimensjon til 36 x 68 mm, disse kalles også rekker.
Begynn med å montere det første bordet inne i et hjørne med spont inn mot hjørnet, bruk 3,5 x 30 mm treskruer lengst inn mot hjørnet. Disse skruene blir senere skjult av en hjørnelist.
Monter deretter et panelklips i noten og spikre fast i lekten.
Fortsett med resten av bordene og sjekk ofte med vateret at panelet er i lodd.
Gjør det samme i taket, men bruk avstanden til veggen for å kontrollere at panelet sitter rett.
Når all panel er på plass i både tak og på vegger er det døren som skal monteres. Dette gjøres med fordel med en glippe på 3-4 cm under døren slik at dette blir ventilasjon, samtidig som du forhindrer at vann kan suges opp i karmen.
Glippen mellom badstueveggen og badstuedøren skal deretter lister, og alle innvendige hjørner skal få hjørnelister.
Da gjenstår det å montere utløpsventilene, en under øverste sittebenk og en i takhøyde på veggen eller i taket. Hullet lager du med en stikksag eller en hullsag.
Badstuen er nå klar for innredning med sittebenker, badstueaggregat og belysning.