Stakitt- eller plankegjerde og espalier bygges på tilnærmet samme måte og det som skiller de er høyde og hvor tett ribber og spiler sitter. Uansett om du er ute etter le for vinden, avgrensning, innsynskjerming eller noe plantene kan vokse på er en av disse konstruksjonene perfekte for formålet. Gi hagen din et skikkelig løft – med denne guiden får du mange smarte tips på veien.
Alle disse variantene av skjerming er veldig like konstruksjonsmessig og i denne guiden kommer vi til å vise hvordan man bygger et gjerde. Hvis du skal bygge et plankegjerde eller espalier endrer du bare på stolpenes høyde og tilpasser ribber og spiler.
Definisjonen på et tett plankegjerde er at konstruksjonen er tett og at det fungerer som innsyns- og vindskjerming. Den dekkende delen er som oftest av tre men kan også være av seilduk eller glass.
Et stakittgjerde er en spinklere konstruksjon der minst halvparten skal bestå av luft. Hvis det er 70 mm brede spiler/bord skal avstanden til neste lekt være 70 mm eller mer for å regnes som et stakittgjerde.
Espalier derimot er en veldig tynn konstruksjon som bygges på samme måte som ett plankegjerde, men med betydelig færre ribber og spiler. Fordelen med espalier er at det sjelden krever en byggesøknad på tross av høy høyde, men funksjonen kan bli nesten den samme som et tett plankegjerde når plantene dekker espalien.
Den beste forankringen er å støpe fundamenter eller bruke ferdigstøpte fundamenter som graves ned i bakken. Det viktigste er at stolpene festes skikkelig da det er de som står for størstedelen av konstruksjonens stabilitet, hvilket kan gjøres på flere måter. F.eks. finnes det flere ulike varianter av stolpesko og jordanker som gjør det mulig å montere rett på terrasser, steinheller eller på bakken. Disse passer best til lave og enklere konstruksjoner som stakittgjerde eller espalie.
En annen metode er å grave stolpene rett ned i bakken, men livslengden blir ikke like bra når treverket kommer i direkte kontakt med bakken.
Hvilken forankring du velger kommer an på bruksområdet, ønsket livslengde og utskiftbarhet. Med fundamenter får du en veldig lang levetid, som kommer til å være lenger enn stolpenes, og det blir enkelt å bytte ut stolpene i fremtiden. Dette i motsetning til nedgravde stolper rett i bakken. For tette plankegjerder før det alltid brukes fundamenter da vindtrykket er høyt.
For best mulig holdbarhet bygger du med trykkimpregnerte materialer, hvilket gir en sølvgrå patina over tid hvis det behandles med treolje på samme måte som med en terrasse. Hvis du vil ha en malt konstruksjon for å matche husets farger kan du også bruke trykkimpregnerte materialer. Men det er viktig at det impregnerte treverket får stå ubehandlet en sesong slik at overflødig impregneringsvæske får tørke ut, ellers kan den misfarge malingen samt at malingen lett flasser. Hvis du ikke vil vente så lenge kan du bruke ubehandlet treverk og behandle det på samme måte som kledningen på huset, men det kommer til å kreve et mer regelmessig vedlikehold.
Du bør alltid sjekke med byggesakskontoret i din kommune om hvilke regler som gjelder der du bor, men det finnes noen grunnleggende retningslinjer for hva som ikke er søknadspliktig. Hvis gjerdet ikke er høyere enn 1,5 meter, og ikke hindrer fri sikt i trafikken behøver du ikke søke. Dette gjelder ikke tette plankegjerder som går under regler om levegger. Dette er statlige regler og det kan være avvik i kommunene, sjekk derfor med din kommune. Dette hindrer deg ikke i å bygge høyere eller å bygge ett tett gjerde men du må søke om dette. For det gode naboskapet skyld kan det også være bra å snakke med naboen om hvilke planer du har, hvem vet – kanskje du til og med får noen gode råd!
Hvis du har bygd med trykkimpregnerte materialer skal du vedlikeholde på samme måte som med en terrasse, og du kan med fordel vedlikeholde den i forbindelse med at terrassen får sitt vedlikehold. Hvis du har malt konstruksjonen med grunningsolje, grunning og maling skal det vedlikeholdes på samme måte som kledningen på huset.
Stakitt- og plankegjerder og espalier utsettes for værets krefter fra alle kanter og hold og det er derfor en god ide å overveie å bygge med trykkimpregnerte materialer. Impregneringen består av kobbersalter og sørger for at treverket holder i minst 25 år. Dette gir en stor miljøfordel ut fra et livssyklusperspektiv sammenlignet med mange andre alternativer, og bidrar i tillegg til at du slipper å bruke så mye tid på vedlikehold.
Justerbare stolpesko gjør det enklere å justere mindre høydeforskjeller.
Vær to personer om jobben, det gjør prosjektet betraktelig enklere!
Ferdige gjerdemoduler som festes rett på stolpene kan brukes for raskere montering.
Dobbeltsjekk med kommunen hvilke regler som gjelder for å sette gjerde eller espalier.
Skjøt alltid de horisontale bjelkene på en stolpe så får du god stabilitet.
Hvis du ikke vil bruke stolpehatter kan du skråskjære stolpene i ca. 15 graders vinkel slik at vannet renner av endetreet.
For at vannet skal renne av bedre kan de horisontale bjelkene klyves med 15 graders vinkel.
Hvis konstruksjonen ikke kan bygges vannrett på grunn av terrenget kan du montere stolpene i den høyden du vil ha i forhold til bakken, og deretter lar du stakitt/plankene naturlig følge terrenget mellom stolpene.
Følg vår steg-for-steg-guide som hjelper deg med å lykkes med å bygge et stakitt- eller plankegjerde, eller et espalier.
Mål opp for stolpenes plassering og gjør markeringer. Ved markeringene graver du ned fundamenter, alternativt støper egne med 1,5 – 2,0 m avstand. Kontrollmål slik at alle beslagene havner eksakt der du vil ha de.
Gjærsag 23 x 48 lekt eller lignende slik at ene enden blir spiss. Forbered to «spyd» til hver stolpe. Disse skal bruke for å holde stolpene i loddrett posisjon mens det bygges. Hvis du skal bygge stakitt- eller et lavt plankegjerde behøver du ikke bruke «spyd».
Kapp alle stolpene til den høyden du vil at konstruksjonen skal ha. 90-100 cm over bakken er passe for et gjerde, og 180 cm over bakken er passe for et tett plankegjerde. Hvis du planlegger å grave ned stolpene i bakken må du ta hensyn til dette når du kapper.
Bruk en slegge og slå ned to påler ca. 90 – 150 cm. fra stolpeskoen avhengig av stolpens høyde slik at en triangel dannes i forhold til stolpeskoen. Jo høyere stolpe jo lengre bort fra stolpeskoen skal pålen plasseres, for å gi tilstrekkelig stabilitet senere når skråstaget monteres.
Monter den første stolpen i stolpeskoen og bruk et vater til å grovjustere den. Fest en 10 x 40 mm fransk treskrue på hver side av stolpeskoens nederste hull med en pipenøkkel. Hvis stolpeskoen har hull som er forskjøvet kan du bruke lengre treskruer da de ikke kommer til å kollidere med hverandre. Bruk gjerne 11 x 30 x 3 mm firkantskiver til de franske treskruene.
Skru fast to 23 x 48 mm lekter i respektive påle med 4,5 x 60 mm skrue. Forberede andre enden av lekten som skal festes i stolpen ved å skru i en 4,5 x 60 mm skrue ca. halvveis.
Bruk et vater og vær nøye med å få stolpen helt i lodd og lås den fast med de forberedte skruene i skråstagene inn i stolpen.
Skru i resten av de franske treskruene med en pipenøkkel. Også her kan du med fordel bruke 11 x 30 x 3 mm firkantskiver.
Gjenta prosedyren for resten av stolpene. Hvis du skal bygge en lengre rett strekning er det enklest å montere første og siste stolpen først og deretter feste en rettesnor mellom stolpene. Da kan du enkelt justere de mellomliggende stolpene slik at de havner i en perfekt linje med hverandre.
Monter 28 x 70 mm ribber på stolpene med 4,5 x 60 mm skruer. Plasser ribbene ca. 20 cm fra stolpens over- respektive nedkant. Avstanden kan ha behov for å justeres hvis spilene du senere skal montere er lange. En tommelfingerregel er at ribben ikke skal sitte lengre enn 25 cm fra spilenes ender for å motvirke at de vrir seg.
Hvis du vil feste ribbene mellom stolene i stedet for at de monteres på utsiden fester du ribbene ved å skråskru inn i stolpen.
Fest et stoppbord på den avstanden du vil at spilene skal ha fra bakken.
Spiler kan lages på mange måter og her kan du bruke fantasien. Du kan også gjøre ulike mønster eller fasonger ved å først lage en mal som du deretter lager resten av spilene etter. Bruk minst 22 mm tykke bord og sag en dryppnese på 15⁰ på den enden som skal monteres ned.
Fest første spilen med to 4,2 x 42 mm rustfri terrasseskrue i den nedre respektive øvre ribben. Lodd inn nøye med vateret så spilen blir loddrett.
Fest neste spile ved å bruke en spile som distansekloss, da havner spilen både loddrett og med rett avstand. Gjenta prosedyren for resten av spilene og sjekk med et vater for hver femte spile og juster ved behov.
Stolpenes endetre dekker du enkelt og pent med en stolpehatt.
Hvis du bygger et tett plankegjerde kan du følge samme prinsipp men komplementere med flere ribber for å gi støtte til de lengre spilene.
Hvis du bygger espalier kan du bruke armeringsnett som plantene kan vokse i. Tenk på at avstanden mellom stolpene skal passe med bredden på armeringsnettet.
Lås armeringsnettet med to bjelker fra fram- og bakside med skruer. Dette gjør det enkelt å bytte armeringsjernet i fremtiden.
