Med stadig stigende energipriser er det lurt å se gjennom hva du kan gjøre for å redusere forbruket. Den største forbrukeren av energi om vinteren i et hus er oppvarmingen - om sommeren er det AC. Ved å forbedre husets isolasjon ditt kan du senke behovet for både oppvarming og kjøling, noe som sparer mye energi.

I et gjennomsnittlig norsk hus brukes ca. 60 % av tilført energi til oppvarming. Ved å sørge for at huset er godt isolert blir det lett å holde en jevn temperatur inne, uansett utetemperatur, noe som gir bedre komfort i huset. Den reduserte energibruken sparer deg for mange gode kroner og ditt klimaavtrykk minskes betraktelig. Dessuten kommer husets verdi med stor sannsynligvis til å øke i verdi med forbedret isolasjonsstandard og lave energikostnader.

Vanligvis lekker ca. 15 % av varmen ut gjennom taket og like mye via gulvene, mens veggene står for omtrent 20 %. Vinduer med en gjennomsnittlig isolasjonsstandard står for ca. 35 % av den totale varmelekkasjen og de resterende 15 % går ut gjennom ventilasjonen. Dette kan imidlertid variere mellom ulike hus da varmen tar den enkleste veien ut av huset, det er derfor viktig å se på helheten for akkurat ditt hus. Begynn derfor med å identifisere hva isolasjonsstandarden er for de ulike bygningsdelene i huset ditt og begynn med delene med dårligst isolasjon, for da vil det gjøre mest nytte.

Naturen strever etter å utjevne forskjeller i temperatur i to overflater ved å la varmen flytte fra den varme siden til den kalde. Dette skjer enten ved varmeledning gjennom materialet, varmestråling eller konveksjon. Isolasjonen i våre hus motvirker alle disse tre måtene ved at isolasjonsmaterialet hindrer strålingen mellom overflatene og også omslutter luften, som forhindres i å røre seg. Både den innestengte luften og selve isolasjonsmaterialet er dårlige varmeledere, noe som effektivt hindrer varmen i å overføres.

Hvordan fungerer U-verdi og lambdaverdi

Hvor god varmeisolasjon en vegg har angis som U-verdi, og angir hvor god varmeisolerende evne en bygningsdels har. Verdien, som kalles varmegjennomgangskoeffisient, måles i watt pr. kvadratmeter og graden celsius. Dette angir hvor mye varme som lekker ut pr. kvadratmeter, og det betyr jo lavere verdien er, jo bedre er isoleringen. Avhengig av veggens isolasjonsevne har etterisolering ulik effekt, dette fordi verdien av isoleringen av med økt tykkelse på isoleringen.

Isolasjonsmaterialer finns med ulike λ-verdier (lambda) og beskriver et materiales varmeledningsevne. Dette måles i watt pr. meter og grad celsius, og beskriver hvor godt ett materiale isolerer. Jo lavere verdien er, jo mindre varme slipper gjennom, og dermed desto bedre isolering. Til sammenligning kan det nevnes at λ-35 er ca. 5 % mer energieffektivt sammenlignet med λ-37.

Avhengig av hva som skal isoleres, brukes ulike typer isolasjonsmaterialer og de vanligste i hus er blant annet glassull, steinull, cellulosefiber eller isopor (EPS). Under en betongplate eller i lette murvegger brukes isopor (EPS) som også har god bæreevne og tåler store trykk. Derimot brukes ofte en eller annen form for fiberisolasjon i vegger og tak, da dette er både fleksibelt og enkelt å jobbe med. Et viktig aspekt er også at hverken glass eller steinull brenner, noe isopor kan gjøre. Tidligere ble det også brukt flis som isolasjon, men dette isolerer bare halvparten så godt som mineralull.

Etterisolering av loftet er ofte det første steget for å få en høyere isoleringsstandard i et hus, ikke minst fordi det som oftest både er enklest og billigst. De fleste hus har et loftsrom som er lett tilgjengelig, og da er det egentlig bare å legge på mer isolasjon ovenpå den eksisterende. Ved etterisolering økes tykkelsen på isolasjon og det kan medføre at det ikke lenger går an å gå på takstolens bjelkelag lenger. Da kan det være bra å bygge en gangbro som er høyere enn den nye isolasjonen først. Dette gjør også selve jobben med å isolere enklere når du lett kan forflytte deg i hele loftsrommet.

Når det kommer til veggene kan disse etterisoleres enten fra innsiden eller fra utsiden, og hva som er aktuelt avhenger av hva som er status på ditt hus. Etterisoleringen påvirker overflaten på den siden som isoleres, så det er en fordel å gjøre dette i forbindelse med at denne overflaten likevel skal pusses opp. Innvendig etterisolering gjør at rommet blir mindre og at alle installasjoner, som radiatorer og elektriske installasjoner blir berørt. Samtidig er det relativt lett å gjøre selv og det påvirker ikke husets fasade. Utvendig etterisolering derimot er opp mot 30 % mer effektiv, men innebærer en større jobb. I enkelte tilfeller behøver du å søke om tillatelse for å gjøre fasadeendringer, og vinduene kan behøve å flyttes ut.

Å isolere gulvene kan være relativt enkelt hvis du har et hus som står på fundamenter med krypkjeller. Da fyller man kort og godt på med mer isolasjon under den eksisterende og fester denne. Med støpt plate på mark blir det med en gang betydelig mer kronglete da det ikke er enkelt å komme til på undersiden på samme måte. Hvis det ikke er isolert i det hele tatt kan du likevel pigge opp betonggulvet og grave ut for isolasjon. Hvis du samtidig har behov for drenering kan du velge drenerende isolasjonsplater som både isolerer og er kapillærbrytende. Deretter kan du støpe med EPS-betong som inneholder isopor og gir betydelig bedre isolasjon enn vanlig betong.

I tillegg til selve isolasjonen er det viktig å unngå å lage kuldebroer, og hvis du har noen skal du forsøke å isolere de bort så god det lar seg gjøre. En kuldebro er en bygningsdel som isolerer betydelige dårligere enn omkringliggende bygningsdeler. Disse finnes typisk i hjørner eller i forbindelse med dører og vinduer, men kan også finnes der mellombjelkelaget møter ytterveggen. Du kan lett finne kuldebroene ved å bruke et infrarødt termometer og måle på mistenkelige steder, både ut og inne, i den kalde årstiden.

Siden mesteparten av varmen vanligvis lekker ut gjennom dine vinduer kan det være en god idé å se hva som kan gjøres for å senke U-verdien. Det enkleste er selvfølgelig å bestille vinduer med bra varmeisolasjon, men i visse tilfeller passer ikke dette. Du har kanskje gamle kittede vinduer som det ikke er lett å bytte ut uten å ødelegge husets karakter og estetiske uttrykk. Da finnes det metoder der glasset i de eksisterende vindusrammene byttes ut eller kompletteres med isolerglass. På tilsvarende måte kan du etterisolere inngangsdøren på innsiden hvis du ikke vil bytte den ut.

Når du etterisolerer ett hus reduserer du varmelekkasjen til rom som loft og krypkjeller. Dette medfører da at disse rommene blir kaldere og det blir fare for fukt, spesielt hvis temperaturen havner under duggpunktet. For å bøte på dette kan ventilasjonen til disse rommene strupes ned. Da kan varmen som fortsatt lekker ut bidra til å holde temperaturen over duggpunktet. I enkelte tilfeller holder ikke dette, og da kreves det f.eks. at det installeres en avfukter for å unngå muggvekst.

Begynn med å skaffe deg oversikt over husets isolasjonsstandard og søk etter kuldebroer med et IR-termometer. Loftet bør ha 40 – 50 cm isolasjon mens ytterveggene bør ha 20 – 30 cm tykk isolasjon. Hvis veggenes isolasjon behøver å økes: tenk igjennom om det er på tide med ny kledning, eller om det er innsiden som behøver å freshes opp. Kontroller også hvilken type vinduer du har og hvilken tilstand disse er i. Kanskje er det på tide med nye vinduer og her du skal starte. Valget av stedet der du skal begynne avhenger av tilstanden og standarden på nettopp ditt hus.

Etterisolering yttervegg

Etterisolere krypkjeller

Isolere yttervegg

Isolere gulvbjelkelag