Fiberduk

Denne typen geotekstil er utformet for bruk ved legging av belegningsstein og ved dreneringsarbeid. Geotekstil består av 100 % polypropylen med meget lang holdbarhet. Duken er også nålefiltet, noe som gjør at vannmassene lett kan passere samtidig som småpartikler holdes tilbake. Hvis duken brukes i forbindelse med hellelegging begrenser den ugressvekst mellom hellene.

N1

Betegnelsen N1 angir at geotekstilen er utformet for «normal drenering av grunnmur» og makadamstørrelsene som brukes.

Fiberdukens fordeler

- Forhindrer blanding av jordlag.
- Reduserer hjulspor og ustabil hellelegging av oppkjørsel og uteplass.
- Minsker vandring av maur.
- Minimaliserer stopp i avløp og filtrerer bort selv de minste partiklene.
- Sikrer at vannet slipper gjennom.
- Fungerer utmerket i et miljø med høy pH-verdi.
- Bra resistens mot syrer, alkalier og mikrobiologiske angrep.
- Inneholder ingen biprodukter hvilket gjør den ufarlig for miljøet.
- Tekstilens egenskaper endres ikke ved ulikt klima (frost, fukt og temperaturforandringer).

Bruksområder

Geotekstil klasse N1 brukes blant annet ved dreneringsarbeid av eksempelvis grunnmur der den separerer det drenerende laget av grus fra bakken. På den måten hindres sand og jord fra å ta seg inn i det drenerende laget, og dermed forstyrre den drenerende effekten. Drenering av denne typen går i korthet ut på følgende:

- Grave ut en grøft rundt huset.
- Tilpasse bunnen av grøften slik at den heller for at vannet skal kunne renne til en dreneringsbrønn.
- Legge ut dreneringsrør som leder fra brønner på grøftens høyeste punkt til dreneringsbunnen på det laveste punktet.
- Koble sammen systemet med kommunens vannavløp.

Drenering av grunnmur (grunnvann)

Først monteres drensrør for å legge til rette for gravearbeidet. Om det finnes vekster rundt huset må disse fjernes. Ved hjelp av gravemaskin graves en grøft som er bred nok til at man kan stå og jobbe i den. Om det er fare for at jorden raser ut, må man grave bredere med mindre helling.

Grøften graves såpass dyp at bunnen kommer under husets laveste punkt, det vil si ca. 15 centimeter under husets grunnmur. Deretter skal grøften tilpasses slik at en helling oppstår fra dette punktet og ned til en dreneringsbunn på et egnet sted inntil huset der vannet samles opp. Hellingen skal være én centimeter pr. to meter. Under denne prosessen ryddes grøften jevn og ren for stein.

I grøftens laveste punkt monteres deretter dreneringsbrønnen. For å hindre at den tettes til av sand og skrap skal det være et rom på minst 70 liter under brønnens utløp, det vil si koblingen som kommer til å ligge på linje med grøftebunnen og som dreneringsrøret skal kobles til. Rommet kalles for «sandfang» og fungerer som en oppsamlingsplass for sand og skrap som kommer inn i systemet.

Neste trinn er å plassere ut dreneringsrørene som skal lede vannet til dreneringsbrønnen. For at disse skal fungere bra, må rørene ligge på en matte av geotekstil og deretter tettes av et drenerende lag av grus som hjelper til med å lede vannet. Dette systemet fungerer også om grusen er fri for jord eller andre masser av mindre kornstørrelse. Duken av geotekstil legges i grøftebunnen. Før dreneringsrørene legges ut festes dukene med spiker på grøfteveggene, og holdes også på plass med stener på grunnsålen mot husveggen. Dukene skal overlappe hverandre med minst 30 centimeter.

Nå er det tid for å koble sammen rørsystemet for drenering. Dette starter på grøftebunnens høyeste punkt der to spylebrønner monteres for å muliggjøre framtidige spylinger av dreneringsrørene. En spylebrønn kan kjøpes ferdig eller settes sammen av en myk 90-graders rørbøy som festes i et lengre, rett rør. Rørbøyen kobles til dreneringsrøret på grøftebunnen og den lengre rørdelen går opp til bakkenivå. Spylebrønnene kobles deretter til dreneringsrørene som leder på hver side av huset og ender opp i dreneringsbrønnen. Før grusen legges på, kontrolleres fallet en siste gang for å være helt sikker på at hellingen er korrekt. Om hellingen stemmer helles grus på til rørene er helt dekket, og deretter legges duken av geotekstil rundt rørene.

Til slutt skal systemet kobles til kommunens vannavløp. Det punktet hvor du kobler til kommunens system kalles for forbindelsespunkt. Høydeforskjellen mellom utløpet fra dreneringsbunnen og forbindelsespunktet må aldri bli mindre enn det såkalte oppdemningsnivået. Oppdemningsnivået er det nivået som kommunen regner med aldri kommer til å overstiges av vann, også ved mye kraftig regn, og som som angis spesifikt for hver bolig.

Røret mellom dreneringsbunnen og forbindelsespunktet skal ha et visst fall for at vannet skal kunne renne smidig. Kommunen angir et høydenivå fra forbindelsespunktet som man må tilpasse fallet mot. Om høyden på dreneringsbunnen umuliggjør et tilstrekkelig fall mot forbindelsespunktet blir det nødvendig med en annen løsning, som for eksempel å gå via vannbrønnen.

Om nivået på fallet stemmer kan man grave ut en grøft fra brønnen til forbindelsespunktet. Duker av geotekstil legges ut og på disse igjen legges det litt jord for å få en stødig bunn i grøften som avløpsrørene fra bunnen til forbindelsespunktet kan ligge på. Avløpsrørene kobles sammen med kommunens system og dermed er dreneringen av grunnvannet klart.