igjen til minste bestillingsbeløp
Ordresummen inkludert eventuelle rabatter er mindre enn minimumsbeløpet for nettkjøp på 199 NOK
Rundt regnet 40 % av alle uteluftventilerte krypkjellere i Norge har fuktproblemer, noe som ofte ikke blir dekket av den vanlige husforsikringen. Selv om du ikke har noen synlig mikrobiell tilvekst i dag er det en god idé å inspisere kryperommet regelmessig med ulike metoder og ut i fra det iverksette tiltak. Med en liten arbeidsinnsats kan du forebygge dyre kostnader i fremtiden!
En krypkjeller kjennetegnes ved at det finnes rom mellom bjelkelaget og bakken. Det finnes i hovedsak to typer krypkjellere der den ene kalles uteluftsventilert og den andre ventilert med inneluften. Uteluftventilert krypkjeller ventileres via ventiler i grunnmuren, noe som gjør konstruksjonen enkel og billig. En krypkjeller som er ventilert med inneluften krever mekanisk ventilasjon der husets utluft brukes til å varme opp og ventilere kryperommet. Denne varianten dukket opp for å gi bedre fuktsikring, men har noen ulemper som høyere bygg-, energi- og vedlikeholdskostnader.
Fuktnivåene i en krypkjeller er høyest på sensommeren når varm og fuktig uteluft kommer inn til det kalde kryperommet, og dette gjør det mest interessant å måle fuktnivåene på denne tiden av året. Det er både enkelt og effektivt å installere en fuktmåler slik at høye fuktnivåer kan oppdages før skaden har oppstått. Som et komplement til fuktmåling bør kryperommet inspiseres visuelt 1 – 2 ganger pr. år for å oppdage synlige fuktskader eller muggen lukt. Den mugne lukten avslører mye da den kan kjennes på både synlige og skjulte fuktskader. Hvis du har en nybygd krypkjeller holder det å installere fuktmåler og gjennomføre regelmessige visuelle inspeksjoner får å vite med stor sannsynlighet at krypkjelleren er frisk. Hvis du tidligere ikke har inspisert din krypkjeller selv og måleverdiene er høye når du begynner å måle kan det være passende å bestille en sakkyndig til å utføre en inspeksjon. Det er vanskelig å vite hvor lenge miljøet i krypkjelleren har vært dårlig.
Fuktnivåene som måles med en fuktighetsmåler gir en prosentvis verdi, f.eks. RF 60% der RF står for relativ fuktighet. Verdien angir hvor mye vanndamp det finnes i luften i forhold til hvor mye vanndamp luften maksimalt kan inneholde. Dette betyr at 100% er den høyeste verdien som kan avleses og luften er da helt mettet, og ytterligere tilført fuktighet kommer til å kondensere. For å gjøre en tolkning av verdiene pleier man å anse RF 75% som en kritisk verdi der man risikerer mikrobiell tilvekst på trebaserte materialer. I løpet av sensommeren kommer du troligvis å kunne avlese høyere verdier enn RF 75% og det anses som normalt og risikofritt i en begrenset periode. Hvis verdien holder seg over 80% i større deler av sensommeren er det tilrådelig å ta tak i de høye verdiene.
Det finnes to fremgangsmåter for å minske fuktnivåene, enten ved å heve temperaturen eller ved å senke mengden vanndamp i luften. Jo varmere luften er jo mer vanndamp kan den bære, og for et kryperom er det vanligste tiltaket å isolere rett mot bakken. Hvis ikke temperaturen økes må mengden vanndamp minskes, noe som gjøres ved å avfukte eller bytte ut den fuktige luften. I praksis betyr det å minske fuktnivået i eksisterende luft med en avfukter eller å bytte ut den fuktige luften med mekanisk ventilasjon. Uansett hvilken metode som velges skal det legges aldersbestandig plast mot bakken i forbindelse med forbedringstiltakene.
Plasten forhindrer fukt fra bakken i å nå kryperommets luft noe som minsker fukttilførselen. Aldersbestandig plast i kombinasjon med en avfukter er det vanligste og enkleste tiltaket i en uteluftsventilert krypkjeller. Du bør være forsiktig med å bruke plast som eneste forbedringstiltak da fuktighetsnivåene fortsatt kan være for høye slik at det dannes kondens som vil samle vann på plasten som da ikke dreneres bort.
I en uteluftsventilert krypkjeller blir det tidvis kaldt noe som gjør at en sorpsjonsavfukter passer bra for formålet da de ikke mister effekt på samme måte som en tradisjonell kondensavfukter gjør ved lave temperaturer. I motsetning til en kondensavfukter som trekker ut fuktigheten fra luften til vann, avleder en sorpsjonsavfukter fuktigheten med en lavere luftstrøm på utluftningen. Utluftningen bidrar til et lett undertrykk i krypkjelleren noe som gir en langsom men nødvendig luftutskiftning.
Inspiser kryperommet visuelt 1 -2 ganger pr. og hold kontroll på fuktnivåene, spesielt på sensommeren.
Å velge riktig type avfukter er viktig for å holde strømforbruket nede og derfor er det anbefalt å velge en sorpsjonsavfukter til kryperommet. Fukten kommer enten fra bakken eller via uteluften, og for å minske tilførsel av fukt som avfukteren må håndtere bør disse kildene håndteres. Fukt fra bakken håndteres enklest med på plast på bakken og ny fuktig uteluft kan reduseres ved å redusere ventilasjonen i kryperommet. Tett likevel ikke til ventilasjonen helt da det behøves en viss sirkulasjon for å unngå problemer.
Du kan selvfølgelig installere en fuktmåler i en krypkjeller ventilert med inneluft selv om risikoen for fuktproblemer er liten. For å minske fuktnivåene holder det som oftest å luftstrømmen i ventilasjonen.
Bruk en fuktmåler som kan lagre målingene slik at du kan lese av resultatet i etterkant.
Ikke glem å bruke åndedrettsvern hvis det er mye støv i luften.
En velfungerende drenering er viktig for å avlede vann fra krypkjelleren men påvirker ikke jordfuktighetsfordampningen.
Jo fuktigere og varmere det er ute jo større risiko er det for at kryperommets luft er fuktig. Hvis du bor sør i Norge vil det derfor være større risiko for at du har problemer med din uteluftsventilerte krypkjeller.
Følg vår steg-for-steg-guide som hjelper deg med å lykkes med å fuktsikre krypkjelleren.
Inspiser krypkjelleren visuelt og se etter misfarging eller lo på bygningsdelenes overflate. Bruk en lampe du kan lyse parallelt med overflaten med og sjekk i slepelyset. Langt fra all mikrobiell tilvekst er synlig så kjenn også etter om det finnes noen muggen lukt i kryperommet. Hvis du finner tegn på mikrobiell tilvekst før en sakkyndig komme på banen og gi forslag til tiltak før du setter i gang med å fuktsikre kryperommet.
Fjern alt organisk materiale fra kryperommet da det fremmer mikrobiell tilvekst. Eksempler på organisk materiale er byggavfall og løv.
Installer en fuktmåler med ekstern fuktgiver slik at du kan lese av fuktnivåene uten å gå ned i kryperommet. Sørg for at fuktgiveren ikke monteres mot noe materiale eller i nærheten av ventiler eller annet som kan gi feil måleverdier. Vurder beregningene etter sommeren for å se om du trenger å utbedre miljøet i kryperommet.
Rull ut aldersbestandig plast langs bakken og skjær den til med en kniv. Overlapp skjøtene med ca. 20 cm. og sørg for at hele overflaten på bakken blir dekket. Tape alle skjøter med fuktsperretape, og hvis mulig tapes også plastens kanter mot nedre del av grunnmuren. Legg også på noen steiner for å holde plasten på plass.
Hvis en avfukter skal installeres skal ventilene tettes for å forhindre at uteluften kommer inn i kryperommet. Finest blir det hvis du kan tette hullene med samme materiale som grunnmuren er bygget av. La en ventil være åpen slik at den senere kan brukes til å installere avfukterens utluftning.
Plasser avfukteren på et fundament av betongheller ca. 1 meter inn fra grunnmuren og montere utluftning gjennom det åpne hullet i grunnmuren. Tett rundt røret på samme måte som øvrige ventilåpninger ble tettet.
Dra en ventilasjonsslange fra avfukterens utblåsning av tørr luft til en andre siden av kryperommet. På denne måten skapes det en bedre bevegelse av luften, noe som gir bedre effekt av avfuktningen. Hvis bjelkelaget danner ulike rom i kryperommet kan det være bra å lage avgreninger av den tørre luften for å sikre god bevegelse av luften.