EN ARTIKKEL OM BÆREKRAFT AV BYGGMAX

Plint- och krypgrund | ByggmaxPlint- och krypgrund | Byggmax

Plint eller plate – hva skal du velge, og hva er best for miljøet?

En solid grunn er en forutsetning for et vellykket husprosjekt. Derfor er det viktig å ta riktige valg som sikrer en stabil konstruksjon over tid. Valget av fundament påvirker også miljøavtrykket – både på kort og lang sikt. Det er ikke alltid lett å ta de mest bærekraftige valgene, men her forklarer vi forskjellene mellom ulike grunnløsninger.

Mange drømmer om å bygge sitt eget hjem, og da starter alt med en god grunn. De vanligste grunnlagstypene er plintgrunn, krypgrunn og plate på mark.

Plint- och krypgrund | ByggmaxPlint- och krypgrund | Byggmax

Plint- og krypgrunn

Plintgrunn og krypgrunn har mange likheter, men de skiller seg i hvordan huset fordeler belastningen på grunnen. I begge tilfeller har bygget et bærende gulvbjelkelag med en åpen underside – enten mot et kryprom eller mellomrommet som plintene skaper.

En krypgrunn fordeler belastningen via en grunnmur langs husets bærende vegger, mens en plintgrunn hviler på flere enkeltstående plinter som bærer vekten på utvalgte punkter. Plintene kan være av betong, enten støpt på stedet eller ferdigstøpt fra fabrikk og gravd ned i bakken.

Plate på mark/jord

En støpt betongplate på mark er en av de vanligste grunnlagstypene for moderne hus. Platen er vanligvis rundt 10 cm tykk og støpes sammen med armerte forsterkningsbjelker langs kantene og under bærende bygningsdeler. Under betongen legges det isolerende skumplast, og under dette et kapillærbrytende lag av steinmateriale.

 

 

Jordskruer – et alternativ til betongplinter

Jordskruer skrus direkte ned i bakken og er et stabilt alternativ til betongplinter. Både plint- og krypgrunn er gode valg dersom du skal bygge på ujevn grunn, da de håndterer nivåforskjeller godt. I tillegg løfter de huset litt opp fra bakken, noe som kan gi bedre utsikt. En annen fordel er at det blir enklere å komme til rørinstallasjoner fra kryprommet, noe som forenkler fremtidige ombygginger og vedlikehold.

En mer miljøvennlig plate på mark/jord

En mer bærekraftig variant av betongplaten kombinerer lettbjelker med plater av cellglass. Lettbjelkene i metall holder sammen cellglassplatene, som både er bærende og isolerende, og egner seg godt som fundament.

En annen løsning er å bruke tre i stedet for metall i grunnkonstruksjonen og legge et lag av massivt tre over cellglassplatene. Det finnes også grunnkonstruksjoner der hele den bærende delen er laget av massivt tre, noe som gir samme funksjon som en betongplate – men uten betong.

  1. Fundament
    Fundament
    Pris fra
    179   NOK /stk
  2. Støperør
    Produktbild
    Pris fra
    99   NOK /stk

Dränering | ByggmaxDränering | Byggmax

Hold fukten unna

Uansett hvilken fundamenttype du velger, er det viktig å sikre at vann ledes bort fra konstruksjonen. Tomten der huset skal stå, bør være godt drenert – enten naturlig eller ved å legge til rette for effektiv drenering. Dette gjøres ved å fjerne matjord, som binder fuktighet, og erstatte den med steinmateriale i passende fraksjoner.

For å forhindre vannskader bør du også installere dreneringsrør for å lede bort overflatevann. Selv på en godt drenert tomt vil noe fukt alltid stige opp gjennom bakken som vanndamp, men dersom konstruksjonen er riktig utført, utgjør dette ingen risiko.

Transportenes påvirkning

Miljøbelastningen fra grunnarbeidet avhenger både av konstruksjonstypen og materialene som brukes. Produksjon av materialer påvirker miljøet både gjennom produksjonsprosessen og transporten til byggeplassen. For eksempel kan det være nødvendig å fjerne store mengder masse og erstatte det med flere tonn pukk.

Tunge materialer som betong gir også høy miljøpåvirkning under transport, ettersom betongen må fraktes fra fabrikken til byggeplassen.

Ulike materialer – ulik miljøpåvirkning

Betong og sement

Uansett hvilken grunnløsning du velger, vil det være behov for ulike mengder betong, stål og plast – alle med ulik miljøpåvirkning. Produksjonen av sement, en hovedbestanddel i betong, slipper ut store mengder CO₂. Faktisk står sementproduksjonen for 3–4 % av de globale karbonutslippene. Betong inneholder også armeringsjern, som krever store mengder energi under produksjonen. Å redusere bruken av betong gir derfor betydelige miljøfordeler.

Plast

Plast brukes i mange byggeprosjekter, spesielt for fuktsikring. Plast er et ikke-organisk materiale som ikke påvirkes av vann og har gode isolerende egenskaper i form av skumplast. Dersom du kan velge byggematerialer laget av resirkulert plast – eller enda bedre, plast som ikke er basert på fossil olje – gir dette store miljøfordeler.

Tre

Tre er ofte et svært godt miljøvalg. Det lagrer karbon så lenge det brukes i konstruksjonen og bidrar til å redusere CO₂ i atmosfæren. Tre er også enkelt å bearbeide, inneholder ingen skadelige kjemikalier, og gir ingen risiko for utslipp av farlige stoffer. I tillegg kan tre enkelt gjenbrukes eller resirkuleres.

 

Cement | ByggmaxCement | Byggmax
  1. Armeringsjern
    Produktbild
    Pris fra
    28 95 NOK /stk
  2. Ståltråd
    14m, 200gr
    Ståltråd
    Pris fra
    18 95 NOK /stk
  3. Distansekloss
    Produktbild
    Pris fra
    75 95 NOK /stk


Ulike hus – ulike energibehov

For å skape de beste forutsetningene for lavt energibehov spiller valget av fundament en rolle. For å minimere varmetapet er det nødvendig med en godt isolert grunnmur uten kuldebroer. Tetthet har også med radonsikring å gjøre. I noen områder er det radon i grunnen som må håndteres. Hvis grunnmuren er tett, kan du klare deg med en liten vifte for å fjerne den radonforurensede luften uten å føre den inn i huset.

En krypkjeller som ventileres med uteluft, kan ha behov for en avfukter. Den bruker mye energi. Et bedre valg er å bygge en varm grunnmur der krypkjelleren er koblet til husets avtrekksanlegg. Da holdes klimaet i grunnmuren tørt, og man unngår fuktproblemer.

Lang holdbarhet – mindre miljøpåvirkning

Valg av byggematerialer til fundamentet ditt har innvirkning på transport og utslipp i forbindelse med produksjonen av de ulike komponentene. Dette bør sammenlignes med den tekniske levetiden til fundamentet - hvor lang levetid har fundamentet med de materialene du velger? Jo lengre levetid, desto mindre miljøpåvirkning, ettersom det samme bygningselementet ikke trenger å gjøres om eller byttes ut.

Det finnes ulike huskonstruksjoner som stiller ulike krav til fundamenter. Det er også ulike byggeforskrifter i ulike områder som kan påvirke valget av fundament. Men uansett hvilken type fundament du velger, bør du sørge for å velge miljøvennlige valg med lang holdbarhet, slik at du holder karbonfotavtrykket ditt så lavt som mulig.

Det finns olika huskonstruktioner som ställer olika krav på grundläggningen. Det finns också olika byggregler i olika områden som kan påverka val av grundläggning. Men oavsett vilken grundläggningstyp du väljer, så se till att välja miljövänliga val med lång hållbarhet så kommer du att hålla nere ditt klimatavtryck så mycket du kan.

Få hjelp fra våre gjør det selv-guider

loader